Hva skiller design thinking fra andre designprosesser?

– For en spennende workshop! Aktivitetene vi gjennomførte viste tydelig effekten av de ulike fasene i Design Thinking-prosessen. For meg var empati-delen den mest lærerike, både med tanke på oppgavene vi gjorde og fordi dette er et område som ofte blir undervurdert.

 

WORKSHOP I DESIGN THINKING

17. november ble det holdt workshop på Litteraturhuset i Bergen, hvor deltakerne kunne få et innblikk i Design Thinking. Dagens fasilitator og mentor var Federico “Fede” Lozano, som er fagansvarlig for Design Thinking-studiet i Bergen. I workshopen skulle deltakerne løse ulike oppgaver knyttet til de ulike fasene i Design Thinking-prossen. Disse er:  Empati — definere problemstilling— idéutvikling — prototyping og testing.

Undertegnede var co-fasilitator. Jeg skulle dele mine erfaringer som Design Thinking-student og fortelle om hvilke konkrete prosjekter kunnskaper om metodikken har resultert i for Oktan.

Design Thinking henter inspirasjon fra antropologene og bruker en etnografisk tilnærming. Prosessen starter med en fase kalt “empati”. I denne fasen samler man innsikt og forsøker å lære mest mulig om de menneskene man skal designe løsninger for. Hensikten er å ved ulike innsiktsteknikker avdekke dypereliggende behov hos brukerne. Løsningene kan være et nytt produkt, en ny tjeneste eller en ny forretningsmodell som møter disse behovene. Innsikten hjelper oss også å definere en konkret problemstilling som er utganspunket for idéutvikling. I Design thinking kalt «Point of View».

Det er spesielt empatifasen som skiller Design Thinking fra andre designprosesser. 

 

HVA ER VÅRE ERFARINGER MED PROSESSEN?

Oktan har nylig jobbet med et prosjekt i samarbeid med Akvariet i Bergen der Design Thinking metodikken har vært anvendt. I dette prosjektet ble de ansatte involvert fra første dag. Akvariets styremedlemmer var også med i prosessen. Som en del av empatifasen opprettet vi en egen, lukket facebookgruppe der de ansatte kunne dele store og små observasjoner fra arbeidshverdagen sin. I tillegg intervjuet vi besøkende på Akvariet – turister, barn, eldre, norske, utenlandske, foreldre, ungdom – og vi registrerte mange viktige observasjoner, samt noterte tanker og følelser hos de besøkende. Vi snakket også med mennesker som ikke besøker Akvariet. Med basis i disse funnene utarbeidet designerne sammen med de ansatte, forslag til hva på Akvariet som bør beholdes, hva som kan forbedres, hva som bør endres, og liste over hva de besøkende savner  – spesielt hva barna savner. 

I workshopen på Litteraturhuset var det en av deltakerne som ønsket å vite hva som var hovedforskjellen mellom hvordan en designer ville jobbe med en utfordring som Akvariets, kontra en designtenker.

Mitt svar var at dersom vi ikke hadde gått i dybden og jobbet så grundig i empatifasen som vi gjorde, hadde vi ikke fått et så tydelig bilde av hva som var det egentlige behovet til de som ikke besøker Akvariet. Funnene våre var både avslørende og overraskende. Det er dette som gjør Design Thinking-prosessen så spennende for de som liker å finne nye og innovative løsninger på utfordringer! 

 

– Anita Steinstad
 
Foto: Cecilie Bannov, Design Region Bergen / Anita Steinstad